4th July – En merkedag for meg også nå:)

Dagen startet tidlig da jeg våknet opp klokken 7 på et hotellrom på Hafjell. En rask frokost, 50 minutter i bilen og så var vi på Vinstra. Der ble vi møtt av 11 elleville hunder på trappa som alle ville hilse, men i dag var jeg mest interessert i å hilse på en bestemt; Nito. Like vilter som sist, løp han sammen med familien der oppe til porten. Der ble det avskjed med matmor, før det bar inn i bilen og snuten ble vendt mot Oslo.

De første minuttene var hjerteskjærende, med klynking og gråting fra baksetet. Det var tydeligvis ikke så stas å forlate gjengen og sitte i et bur bak i bilen. Veldig greit å ha med Stig på turen, for da kunne vi ta ut Nito så han fikk sitte på fanget en stund. Etter en halvtimes tid i forsetet, var det tilbake til buret og denne gang gikk det langt bedre. Nesten ikke en lyd å høre. Det virket som Nito begynte å finne tryggheten. Resten av turen oppførte han seg eksemplarisk og var en drøm å ha med å gjøre.

Endelig hjemme i Oslo var det rett opp i leiligheten. Snuste litt rundt, lekte litt, tisset litt på gulvet og så fant Nito veien til senga si:

Nito i senga

Vi sov litt begge to før det var full action igjen. Mer leking i leiligheten, en liten tur på terrassen og hilse på Cecilie (naboen), og litt mat var på programmet utover ettermiddagen. Mer tissing i leiligheten ble det også før vi var ute og gikk litt tur i nabolaget. Han jogget lett rundt og så ut til å stortrives. Absolutt ingen redd gutt, så han skulle hilse på alle forbipasserende. Og jepp, han har draget på damene:-)

Nedtelling og forberedelser

Det varme været fortsetter. Høytrykket ligger bomstille over Norge og vi har tempraturer som jeg kjenner bedre fra min tur rundt om i Karibien i vinter. Kan ikke klage på det. Brunfargen er på vei tilbake og det blir mange sløve dager i parken og på terrassen. Ulempen er dog at dette værsystemet overhodet ikke byr på vind. Kitene ligger dermed urørte i boden, fremdeles…

Kanskje like greit at det ikke er så bra forhold om dagen. Er mer enn nok opptatt med å forberede leiligheten og meg selv på at Nito ankommer på lørdag. 3 dager igjen, så starter hundelivet. Gleder meg til å få selskap i leiligheten, selvom det sikkert blir en rimlig stor omveltning. Tror det aller meste er på plass, så han skal nok ikke mangle på noe. Reiser oppover på fredag og tar en kveld på Lillehammer før han hentes. Ikke lenge igjen nå:-)

Nito

Ikke så mye kiting om dagen. Det er rett og slett ikke noe vind. Et høytrykk har kommet inn over Norge. Sola skinner hele dagen. Det er godt og varmt, ihvertfall etter norske standarder. Men, det er ikke noe solgangsbris å spore. Håper hver dag, men til nå er det bare skuffelse å melde om.

På den positive siden er det andre spennende ting på gang. Lørdag 4. juli ankommer Nito heimen. En liten Jack Russel Terrier som skal bli min følges venn rundt om land og strand. Han er selvsagt oppkalt etter min gode venn Juan, aka Juanito, som nettopp forlot Norge til fordel for Spania. Blir sikkert mye styr, men gleder meg veldig. Får starte tidlig med å gjøre ham bilvant så han kan være med på kiteturene. Ergo vil denne krabaten være å finne på strendene i Oslo-området denne sommeren

 

Nito

Endelig!

 

Etter noen uker med manglende vind i helgene og et par bomturer på ukedagene, klaffet alt. God vind hele ettermiddagen og når solen atpåtil fikk lyse opp uforstyrret av skyer ble det en meget så fin dag.

Kom meg tidlig avgårde fra jobben. Administrerende direktør har sagt at vi kan bruke et par timer i uka for å trene. Den beste treningen man kan få er jo under en kite på vannet. Frisk luft OG fysisk aktivitet. Helt topp.

Kom meg ned til Jeløya litt etter 16. Rigget opp utstyret og fikk på meg våtdrakta. Før jeg dro utpå ble det tid til å ta noen bilder. Med litt assistanse på fotofronten ble det et par gode bilder av kitekollegaer, far og sønn Yrvum.

Far kjører old-school - Dead man

Sønnen ikke noe dårligere - Board-off

 

Fikk brukbart dreis på kitingen selv i dag. Landet en front-roll med tail-grab for første gang og var særdeles tilfreds med det. Ellers ble det mest freeride i dag. Testet også ut en Griffin kite. Uvant med annen kite, så må nok teste noe mer før jeg kan gjøre meg opp noen mening. Fikk ihvertfall et par bilder i løpet av kitesessionen og er storfornøyd med dagen.

 

Enkle hopp i dag

 

 

og noen rotasjonstriks

Venter på vinden

Tøft å være hjemme i Norge igjen. Blir liksom ikke samme flyten i kitingen når det går en uke eller to mellom hver gang. Hoppene sitter ikke sånn som de skal og kjøringen er litt så som så. Uansett er det ihvertfall gøy når jeg kommer meg utpå.

Ble ikke noe kiting denne helgen. Sol fra skyfri himmel, men null vind. Sjekker www.yr.no febrilsk hver dag for å se om det er noe endring på værmeldingen, men ser dårlig ut fremover. Holder ikke bare med vind. Retningen må være riktig også. Og det er ikke så mange spoter rundt Oslo som fungerer godt på annet enn sørlige vinder.

Så langt har det blitt 6 turer i Norge i år. Egentlig ikke så dårlig det, men skulle gjerne hatt noen til. På den litt mer positive siden så har jeg fått nytt brett, Ocean Rodeo Zen (135×41). Veldig godt fornøyd med det og kan trygt anbefale til andre som kjører en del i chop og liker freestyle.

Satser på litt mer kjøring de neste ukene og kanskje få lastet opp noen bilder her også. Inntil videre er det bare å vente på mer vind fra sør.

Larkollen og sesongstart

Det ble, som nevnt sist gang jeg blogget, en iskald start på sesongen her hjemme. Vel, starten var ikke så kald ettersom jeg prøvde meg på Verket i slutten av April. 30 sekunder på vannet fikk jeg før 13,m2 kiten revnet. Ikke så mye vind, så det var uaktuelt å gå over til liten kite. Utrolig surt, men ettersom vindforholdene var så som så var det kanskje ikke verste tidspunkt å få ødelagt kiten sin på om det nå måtte skje.

2. mai var det på’n igjen. Denne gangen på Larkollen sammen med Martin, Nico og Nicolai. Kiten var reparert, men vindforholdene tilsa at 9m2 skulle tas i bruk. Dermed fikk jeg ikke testet om reparasjonen var god nok (viste seg å være det ved senere tur). Det blåste som sagt friskt og ble heftig på fjorden:

 

Stuntmann på vannet

Etter tre timer på vannet pakket vi sammen. Litt frosne, men stort sett godt fornøyde. En times kjøring tilbake til Oslo. En rask dusj og pust i bakken. Og så gikk turen videre til Mads og Camilla for “After-kite” og bytur. Absolutt en god lørdag.

 

Martin og jeg etter 3 timer på vannet

 

 

Har satt sammen et par filmer fra de første turene til Larkollen i år:

http://www.youtube.com/watch?v=IIos8dDqv9c&feature=channel

http://www.youtube.com/watch?v=PildedtXSB8&feature=channel

Høydepunkter, nedturer og andre observasjoner fra de 3 månedene som har gått

Sitter på flyplassen. 3 måneder med piker, vind og sand er over. Det er på tide å reflektere litt over turen. Hva er verdt å ta med seg videre? Hva kunne jeg vært foruten? Hva ville jeg gjort en gang til?

3 måneder er akkurat passe lenge. Det er akkurat så lenge at jeg ikke har hatt tid til å begynne å kjede meg. Det er også akkurat så lenge at jeg gleder meg litt til å komme hjem og treffe venner og familie. Kommer sikkert til å ønske meg tilbake etter en uke i kulden, men det er vel bare et godt tegn på at turen har vært bra.

Rundreise i Karibien med start på Isla Margarita er enklere på papiret enn i praksis. Ikke akkurat flust med informasjon om hvordan man skal ta seg til de andre øyene. Heller ikke mange andre som har gjort noe lignende. Traff kun en annen som skulle videre rundt i Karibien. Da har jeg i hvert fall hatt en reiserute litt utenom det vanlige.

Høydepunkter per land (ikke kiterelatert):
• Venezuela (første runde): Nyttårsaften. Festen og folkelivet på stranda var en kjempeopplevelse!
• St. Lucia: Balenbouche Estate.  Fantastisk sukkerplantasje og helt herlig mat.
• Grenada: St George. Hovedstaden i Grenada var en fascinerende liten by med veldig god atmosfære. Kunne gjerne tilbragt mer tid der.
• St. Vincent & Grenadinene: Tobago Cays. Fantastiske omgivelser. Å se soloppgangen der var en nytelse i seg selv.
• Trinidad: Utendørskonsert i Port-of-Spain. Fengende rytmer og en enorm oppslutning i lunchpausen.
• Venezuela (andre runde): Los Roques. Innflygningen tok nesten pusten fra en. Og man fikk den ikke igjen før man dro 4 dager senere. Turens absolutte høydepunkt. Med eller uten kiting!

Jeg har flydd en del. 15 ganger har jeg lettet og landet når turen er helt over. Det får meg kanskje ikke en nominasjon til årets miljøsvin, men jeg får i hvert fall ikke noen positiv utmerkelse fra miljøvern departementet i år.

Språkkunnskaper er alfa omega. Jeg har ikke tall på de ganger jeg skulle ønske jeg kunne spansk, fransk eller tysk (bedre enn det lille jeg kan). Man blir ganske avspist sosialt når man mangler kunnskapene for grunnleggende kommunikasjon og deler av turen har lidd litt under det.

Jeg har lært utrolig mye kiting på denne turen. De siste dagene på Coche sammen med eliten av kitere har imidlertid fått meg til å se hvor mye mer det er igjen å lære. Jeg gleder meg og tar gjerne et par måneder til med intensiv trening i varme og solfylte omgivelser.

Høydepunkter kitemessig:
• Å endelig knekke koden for stabil up-wind kjøring mellom jul og nyttår. Måtte tilslutt få litt coaching for å lykkes. Det var en enkel løsning på problemet da jeg slet med for mye kraft i kiten.
• De 2 midterste ukene i St. Lucia, da jeg gikk fra enkel kjøring til å hoppe og gjennomføre rotasjonstriks.
• Lande den første 720 grader frontroll i fantastiske omgivelser i Los Roques.
• Unhooked railey på Isla Coche. Enorme krefter i kiten og masse adrenalin i meg.
• Stort sett å oppleve at det var mye vind hver morgen og at det ble en ny dag på vannet i strålende solskinn.

Noen dager har selvsagt vært bedre enn andre. Det er lett å bli bortskjemt på en slik tur. Det har vært dager hvor man sitter på stranda. Solen skinner. Det er 33 grader i lufta og 27 i vannet. Likevel surmuler jeg fordi det ikke er vind. Vanskelig å forklare at det er en dritt-dag, men det føles sånn når man sitter der.

Verste med turen:
• Bli syk flere ganger. Magesjau, eller abdominale utfordringer som vi har kalt det her nede, er noe herk. Dessverre uunngåelig på en tur som dette. Jeg var heller ikke alene om å møte på disse utfordringene, da de fleste andre her var gjennom samme runde.
• Flyforsinkelser. Har ventet mye på flyplasser, men ikke verre enn at nye opplevelser på nytt sted har gjort det verdt ventingen.
• Manglende språkkunnskaper. Når man tilbringer julaften med 24 tyskere og alt går på tysk blir det liksom ingen højdare. Kjedelig å ikke kunne prate mer med de lokale på spansk. Føler at jeg har gått glipp av en del der.
• Kuttskader under føttene. Har vel nesten konstant hatt kutt fra steiner, skjell eller døde koraller under føttene i 3 måneder. Kjøpte inn en 250 ml flaske med desinfiseringsmiddel på St. Lucia. Den var nesten tom når jeg reiste hjem.
• Sea urchin, eller rettere sagt besøket hos legen etter å ha tråkket på den. Vil ikke anbefale andre å følge mitt eksempel, men hadde gladelig tråkket på en til om det gir meg 4 dager i Los Roques med de samme opplevelsene som sist.
• Pakke sammen kiteutstyret for siste gang på Isla Coche og starte turen hjem med visshet om at neste gang jeg kiter er det i kaldt vann med full våtdrakt.

Når jeg har skrevet det verste med turen innser jeg at det har vært en veldig bra tur. Når det er alt å klage på har det absolutt ikke vært så ille.

Å reise alene har sine fordeler og ulemper. Det er alltid greit å kunne gjøre det man vil til enhver tid. Man blir kjent med en hel masse mennesker da man blir ”tvunget” til å knytte nye bekjentskaper. Setter alltid pris på å bli kjent med nye mennesker og listen over folk jeg ikke ville vært foruten å treffe har vokst nesten daglig på turen. Innimellom blir det likevel til at man savner noe av kontinuiteten en reisepartner byr på. Blir mange nye introduksjoner og farvel i løpet av en slik tur. Noen ganger savner man noen som er der og er med på å oppleve alt det fantastiske jeg har gjort.

Etter 3 måneder i sandaler eller barbeint var det på tide å knyte på seg skoene i dag morges. Føltes ikke bra. Føttene liker ikke å være innsperret. De trives best når de får løpe fritt. Får håpe følelsen av å komme hjem ikke likner den jeg hadde når jeg tok på skoene. Er klar over at livet ikke blir like fritt, men håper det ikke føles innsperret.

Blogge har vært en positiv opplevelse. Vet ikke hvor mye dere har fått ut av å følge turen, men for meg har det vært veldig fint å sette seg ned fra tid til annen, tenke litt gjennom det jeg har opplevd og få skrevet det ned. Kommer nok til å oppdatere sidene her ved senere turer, for jeg synes det er moro å kunne gå tilbake å lese gjennom hva som skjedde på turen. Man glemmer en del underveis og minner er alltid verdifulle. De sterkeste minnene glemmer jeg nok aldri, men det har vært så mange gode at det er greit å ha de på trykk.

Det er på tide å ta fatt på siste etappe på turen. Fra Caracas via Lisboa går turen mot Norge. Om 16 timer er jeg på Gardermoen. Vi snakkes!

Reiseruten

Verdensklasse

Isla Coche ble som forventet en meget positiv opplevelse. Selv om vinden uteble første dag har det vært fint de påfølgende dagene. Særlig ettermiddagene har vært gode og vi har holdt på til solnedgang og litt til. Fantastisk syn når solen er på vei ned i vannet og man fremdeles er utpå:

Solnedgang som den bør være

Flatt vann og mye vind er det en hvilken som helst kitesurfer drømmer om. Det er nok derfor en del av verdens bedre kitesurfere har funnet veien hit. Bor på samme hotell og spiser middag sammen med teamkjørerne for noen av de største kitemerkene i verden. Miljøet bærer da også preg av at det er å regne som treningsleir for de fleste. Ikke så mye soling ved bassengkanten som det er diskusjon om forskjellige triks og hva som skal trenes inn. Fin gjeng er det i hvert fall:

Øverst fra venstre: Bas Koole (Airrush) - Thomas Dehaene (Ocean Rodeo) - Judith Roetman (Nobile) - Victor Hays (Cabrinha)

Blir nesten det samme som å dra på skiferie og afterski sammen med Bode Miller og Aksel Lund Svindal. Kan med stor sikkerhet si at jeg i hvert fall ikke skiller meg ut som en av de bedre på vannet. Fordelen er imidlertid at jeg snapper opp en mengde gode råd både om nye triks og hvilket utstyr jeg skal velge (alle promoterer selvsagt det merket de kjører for). Går uansett mot fornying av hele utstyrspakka nå. I tillegg har jeg kommet over terskelen med å hoppe unhooked (det vil si uten å ha festet kiten til trapesen). Har landet en del Raileys. Mye krefter ute og går i kiten og en del smerte når de ikke landes, men sikkelig moro når man kommer ned på brettet.

Alt i alt stortrives jeg. Det er sosialt veldig bra på kveldene rundt middagen og ved bassenget. I tillegg er det jo også god underholdning på dagtid når man ikke kiter selv:

Bas Koole

Thomas Dehaene

Hva er likhetene mellom meg og en steinrik russer?

Det er ikke bare jeg som har tatt 3 måneder fri og bestemt meg for å tilbringe de i Karibien. En av Russlands rikeste har gjort det samme og har installert seg her på Isla Coche. Likhetene slutter ikke der. Som meg har han tatt med seg vann- og strandleker nedover:

10 beachbuggeyer, 6 vannscootere, komplett dykkeutstyr og egen kiteinnstruktør vs. 2 kiter, et brett og en trapes

OK, så det er mulig han har noen flere beachbuggeyer og vannscootere, men kiteutstyret mitt holder lenge. Jeg trenger i hvert fall ikke et eget bur på stranda med 5 vakter til å passe på. Bosted må vi jo også ha:

150 rom, 2 basseng og 3 restauranter vs. 3 rom, 2 bad og kjøkken

Jeg har riktignok ikke leid et helt hotell i 3 måneder, men jeg hadde min egen strandhytte i St. Lucia i 4 uker. Manglet muligens svømmebassenget, restauranten, treningsstudioet og ca 100 stykker til å varte meg opp, men kabel tv og varmt vann i dusjen holdt meg fornøyd. Dermed er det vel bare behov for en liten båt til å komme seg rundt:

150 fot yacht vs. 15 fot jolle

Ja, ja, det er ikke enkelt å komme seg til sandbankene med den kjempen. Dermed foretrekker jeg nok jolla vår. Vi hadde jo 2 stykk 150 HK så det gikk unna i Los Roques.

Ergo er det vel bare å konkludere med at jeg lever livet til en rik russer. Nesten i hvert fall. Hadde vært greit med hans budsjett, men jeg tror faktisk jeg har vel så mye moro.

Store og små gleder

Det er mye å feire om dagen. Ikke minst er det hyggelig å kunne ønske nye verdensborgere velkommen. I går kom Athina til verden og for ikke mange dagene siden så Emma Sofie dagens lys. Det er bare å glede seg og sende gratulasjoner til de stolte foreldre, Noomi og Alexander, samt Kristin og Tommy. I tillegg har min kjære mor nettopp hatt bursdag og søsteren har bursdag på torsdag. Gratulerer så mye til dere begge!

Så hvordan skal alt dette feires?? Vel, jeg kunne ikke komme på noe bedre enn å forlenge oppholdet mitt og feire alle disse pikene med enda mer vind og sand:-) Blir derfor her nede et par dager til og returnerer søndag formiddag. Akkurat i tide til å møte passe døgnvill på jobb mandag morgen.