Venezuela, sånn kort oppsummert…

 

3,5 uker i Venezuela har jo etterlatt en del inntrykk, både veldig gode og noen få mindre gode. Ikke alt har blitt fortalt om underveis, da noe har måttet fordøyes over litt lengre tid og andre ting gikk litt i glemmeboka når jeg skulle skrive. Sitter på flyplassen nå og venter på flyet fra Trinidad til Barbados mens jeg skriver og dermed er det tid til å få med de historiene som ikke har blitt fortalt. Så her kommer de fleste av dem. Jeg har sikkert glemt noe mer ogsåJ

 

Først og fremst må det sies at det er mennesker som gjør et sted. Veldig sjeldent er det stedet i seg selv som er så fantastisk at man må tilbake. Derfor reiser jeg nesten aldri tilbake til steder jeg har vært før. Jeg gjorde det denne gang og fikk teorien min bekreftet. Man har visse forventninger når du har vært et sted før og de har ofte sammenheng med hvem man traff når man var der. For min del er det veldig sjeldent at forventningene oppfylles ved neste besøk. Så var tilfellet denne gang også. Det var ikke dårlig, det var bare annerledes og ikke som jeg forventet.

 

Jeg traff utrolig mye flotte mennesker. Leigh, Charlie, Sylvia, Pernilla, Christoph, Gerald, Anja, Daniel, Belkis, Drew, Gil, Stephan, Andy, Doreen, Nadine, Douglas, Nikola og mange flere var herlige personer og jeg ikke ville vært foruten å ha truffet dem. Jeg håper vi kan treffes et annet sted en gang i fremtiden.

 

Isla Coche er et helt fantastisk sted å kitesurfe. Det blåser rett fra stranden der og dermed er det helt flatt vann. De fleste ønsker riktignok å holde seg så nærme stranden som mulig for å ikke bli blåst på sjøen og det gjør at det ofte er trangt om plassen. Fikk oppleve det et par ganger på litt for nært hold. Den ene gangen kom jeg meg unna med en fantastisk manøver etter å ha hatt linene til en annen kiter rundt halsen. Kan trygt si at jeg fikk en liten støkk etter det. Uansett vil jeg anbefale alle som liker å kite en tur til Isla Coche fremfor El Yaque.

 

Venezuela er fremdeles ikke et spesielt trygt sted å ferdes. Jeg var heldigvis skånet denne gang, men det var ikke lengre enn 200 meter bort til hotellet hvor resepsjonisten ble skutt i beinet og hotellet ble ranet. Dette skjedde rett etter julaften og de danskene jeg traff som hadde bodd der var rimelig preget av opplevelsen.

 

Politiet ser også sitt snitt til å tjene litt ekstra. Det fikk Chris erfare da han etter en litt fuktig aften på Gaby’s bar tok med seg en ung pike til stranden for en romantisk titt på stjernene. Etter noen minutter ble han stoppet av 2 politimenn som avkrevde han en bot på 300 BsF (ca 500 NOK) for ulovlig kyssing på stranden på nattestid. Ettersom han ikke hadde penger ble han iført håndjern og tatt med opptil hotellet der Shafik (hans kamerat) måtte betale ham ut.

 

Fuertaze har byens beste kylling, creole style. Dessverre responderer magen min særs dårlig på denne kyllingen og besøk ved denne restauranten har mang en gang medført meget hastige toalettbesøk. Særlig uheldig er det nå du er ute og kiter. Var i hvert fall en rimelig komisk situasjon der det å komme seg inn til stranden, få av seg utstyret og løpe til do ble gjort ufattelig effektivt.

 

Helt tilfeldig fant jeg ut at Sylvia og Pernilla hadde vært på Mui Ne beach i Vietnam (en annen kitestrand) de samme 7 dagene som jeg og Stig var der i 2006 uten at vi traff hverandre da. Mui Ne er ikke stort, så det er ganske utrolig.

 

Til tross for litt manglende vind en del perioder, så har jeg fått forbedret surfingen min en god del. Jeg begynner å bli komfortabel på brettet. Leker mer i bølgene enn jeg kjemper med dem. Har for det meste god kontroll på hvor jeg kjører og navigerer greit i tett trafikk. Alt i alt har det vært OK progresjon. Ser nå frem mot nye framskritt i St. Lucia som visstnok skal være noe mindre travelt enn El Yaque og Isla Margarita.

 

For å oppsummere i en setning: Jeg gleder meg over det jeg har opplevd og til det jeg skal oppleve fremover.