4th July – En merkedag for meg også nå:)

Dagen startet tidlig da jeg våknet opp klokken 7 på et hotellrom på Hafjell. En rask frokost, 50 minutter i bilen og så var vi på Vinstra. Der ble vi møtt av 11 elleville hunder på trappa som alle ville hilse, men i dag var jeg mest interessert i å hilse på en bestemt; Nito. Like vilter som sist, løp han sammen med familien der oppe til porten. Der ble det avskjed med matmor, før det bar inn i bilen og snuten ble vendt mot Oslo.

De første minuttene var hjerteskjærende, med klynking og gråting fra baksetet. Det var tydeligvis ikke så stas å forlate gjengen og sitte i et bur bak i bilen. Veldig greit å ha med Stig på turen, for da kunne vi ta ut Nito så han fikk sitte på fanget en stund. Etter en halvtimes tid i forsetet, var det tilbake til buret og denne gang gikk det langt bedre. Nesten ikke en lyd å høre. Det virket som Nito begynte å finne tryggheten. Resten av turen oppførte han seg eksemplarisk og var en drøm å ha med å gjøre.

Endelig hjemme i Oslo var det rett opp i leiligheten. Snuste litt rundt, lekte litt, tisset litt på gulvet og så fant Nito veien til senga si:

Nito i senga

Vi sov litt begge to før det var full action igjen. Mer leking i leiligheten, en liten tur på terrassen og hilse på Cecilie (naboen), og litt mat var på programmet utover ettermiddagen. Mer tissing i leiligheten ble det også før vi var ute og gikk litt tur i nabolaget. Han jogget lett rundt og så ut til å stortrives. Absolutt ingen redd gutt, så han skulle hilse på alle forbipasserende. Og jepp, han har draget på damene:-)